Fiskerne i Gaza blir beskutt på jobb

Dette innlegget underskrevet av Eirik Mathiesen og meg, sto i Nordlys 18.6.15.

Fiskerne i Tromsøs vennskapsby Gaza blir i stort omfang angrepet av den israelske marinen. I følge FN-organisasjonen OCHA har det vært mer enn 100 angrep på fiskere bare siden våpenhvileavtalen 26. august i fjor. Fiskere blir skadet og drept. I tillegg er en rekke fiskebåter beslaglagt eller ødelagt.

Tromsø er Norges største fiskerikommune. Norske fiskere har erfaringer fra siste krig om hvordan det var å være okkupert og bli angrepet. Det er en sammenlignbar situasjon fiskerne i Gaza nå opplever. Fisket er særdeles viktig for lokalbefolkningen som på grunn av blokaden har altfor lite mat. Angrepet på fiskerne er et angrep på gazaboernes eksistens.

Gjenoppbyggingen etter krigen i 2014 som drepte 2400 mennesker på Gazastripa er knapt kommet i gang. Hjelpen som verden lovte skulle komme har uteblitt. I tillegg skaper Israel vanskeligheter for helt normal palestinsk næringsvirksomhet. Et av punktene i våpenhvileavtalen fra 2014 var at fiskerne i Gaza har rett til å fiske i en sone ut mot seks nautiske mil fra stranden. Denne avtalen har Israel ikke etterlevd.

Fiskerne blir angrepet på åpent hav. Noen ganger får de beskjed om å forlate båten og svømme vekk. Ofte blir de beskutt. Fra 1997 har det vært åpnet ild 522 ganger, og ni fiskere er blitt drept, 47 skadet og 422 fengslet (Kilde: PCHR, og Al Mezan Center for Human Rights).

Normalt handler fiskerigrenser om at områdene nærmest kysten beskyttes, og så er det fritt fiske utenfor. Ikke slik i Gaza – der setter Israel en grense i havet som fiskerne ikke kan fiske utenfor. I Osloavtalen (1993) fikk palestinske fiskerne rett til å fiske ut til 20 nautiske mil. Siden har Israel innskrenket denne grensen; i 2002 til 12 mil, i 2008 til 6 mil og i 2009 til 3 mil (Kilde: OCHA). Det betyr imidlertid ikke at fiskerne er trygge innenfor – for også der angripes de.

Resultatet for fiskerne er at de i sonen nærmest land bare får småfisk. I praksis må man ut mot 10-11 nautiske mil for å få skikkelig fangst, noe som altså ikke lenger er mulig. Det går også ut over bestanden som utarmes fordi det bare er de yngste årsklassene som beskattes.
For 15 år siden var det 10 000 fiskere i Gaza. Nå er det 3000 igjen. Fiskerinæringen er drastisk redusert, og fiskerne og deres familier synker ned i fattigdom. Der de før hadde en normal levevei, er 95 % av fiskerne nå direkte avhengig av internasjonal nødhjelp. Det har rett og slett blitt for farlig å drive fiske.

Israel gir varierende begrunnelser for hvorfor de skyter på fiskerne. Det vanligste er påstanden om at fiskerne har vært utenfor grensene – noe som er helt usannsynlig fordi fiskerne er livredde for å miste fartøyer, blir drept, skadet eller fengslet. En annen påstand er at fiskerne driver med våpensmugling, noe som er helt urealistisk all den stund Gazastripen på bare 42 km er konstant overvåket.
Israel hevder at de har rett til å forsvare seg. Å ødelegge palestinernes fiskebåter gir ingen mening i en slik sammenheng. Gazas fiskere har aldri utgjort noen trussel mot verdens fjerde sterkeste krigsmakt. Trusselen i dette tilfelle er at Gazas befolkning langsomt er i ferd med å sulte ihjel.

For palestinerne er den aller største trusselen at de skal bli glemt. Oppmerksomhet fra omverdenen er helt avgjørende for å hindre nye overgrep – og for å bevare livsmotet. De etterlyser med rette det internasjonale samfunnets engasjement. Verden vet hva som foregår og lar det bare skje.

Tromsø har en stolt og lang tradisjon med solidaritet med det palestinske folk. Helsearbeidere, kulturarbeidere, brannfolk, forskere, lærere og mange andre yrkesgrupper har markert solidaritet med sine kolleger i Palestina. Norske fiskere kan også gjennom sine organisasjoner markere støtte ved å be våre myndigheter kreve at Israel lar Gazas fiskere utøve sitt arbeid uten å bli beskutt.

Vist 165 ganger. Følges av 1 person.
Annonse